De færreste så pokalen komme i 2010. Petter Thoresen var klar på at han skulle vinne noe i klubben da han ble Oilerstrener våren 2009, men de fleste tenkte vel at det kom til å ta noen sesonger etter ørkenvandringen av svake resultater vi nettopp hadde lagt bak oss. Men som samme Thoresen meldte på seiersfesten: Vi vokste. Vokste. Og Vokste! Stavanger Oilers gikk vinteren 2010 fra skinnfell til løve. Da vårluft (og askesky) nådde kongeriket var laget ustoppelig, og feide VIF bokstavlig tatt av banen i den siste kampen 19. april.

Sluttspillet generelt

Serieavslutningen denne sesongen bar liksom ikke bud om noen absolutt NM-favoritt. Vålerenga vant, men var på ingen måte vanntette. Sparta tok sølv, men virket i de siste kampene rett og slett litt slitne. Oilers hadde positiv kurve på tredjeplass, men sesongen totalt hadde vært såpass ujevn at gull virket å være litt i overkant.

Overraskelsen i innledningsrunden kom vel fra Hamar. I den grad det går an å bli overrasket av SIL i sluttspill, var det uventet at de som lavest rankede lag skulle slå ut Lørenskog som hele sesongen hadde kjemper i toppen. VIF ble derimot for sterke i semifinalen, og Storhamar stod sammen med Sparta igjen med bronsemedaljer. Reprise av NM-finalene 2006 med andre ord. Men den forskjell at det denne gang ble spennende. VIF og Oilers sloss i seks kamper før avgjørelsen falt.

Oilers spesielt

«Vi valgte å prøve noe nytt» var begrunnelsen fra sportslig ledelse da Lillehammer ble valgt fremfor svakere tabellplasserte Storhamar i kvartfinalene. Og valget viste seg vel å være greit. Oilers avgjorde i alle fall i kamp #6 i Kristins Hall, og etter to sesonger med kvartfinaletap var det igjen klart for semifinaler i Siddishallen. Semien startet på beste måte. Sparta ble først slått i Sarpsborg, deretter i Siddishallen. De blå slo derimot tilbake og utlignet til 2-2. Oilers vant derimot den femte kampen i Sarpsborg og kunne dermed fullføre serien i kamp #6 hjemme, noe de gjorde ved å slå rivalen fra Hockeytown 3-2.

Finalespillet ble både spennende og dramatisk. Mange oilersfans trengte vel kamp #1 på Jordal for virkelig å skjønne at dette kunne gå veien. Oilers spilte en kanonkamp og kunne like godt kommet hjem med seier som tap. Når vi så utlignet til 1-1 i første hjemmekamp, var det mange supportere som satt på bussen mot Oslo og tenkte optimistiske tanker foran kamp #3. Den gikk derimot rett i dass. Oilers var så svake at VG’s hockeyekspert Øystein Jarlsbo valgte overskriften «Kjøpelagets forbannelse» da han beskrev situasjonen i sin blogg, og tippet lett match videre for VIF. Øystein bommet derimot med tipset. Kjøpelaget vant nemlig de tre neste og mottok kongepokalen som første vestlandslag en drøy uke senere.

Fra mimreboken

Petter’n over vantet

Pucken over vantet er det som kjent noe som heter. Varianten Petter’n over vantet er derimot mer spesiell. Tirsdag 13. april 2010 var det derimot nære på. Kamp #4 i finaleserien var i første overtidsperiode. Kaunis scorte. Ole Stian Hansen fikk det ikke med seg. TV-bildene fra Roughneckssvingen var tydelige. Pucken var inne. Siddishallen gikk totally bananas. Så skjedde det. Undertegnede har aldri spurt Petter hva han egentlig prøvde på, men han klatret vitterlig halvveis over skillvantet til bortelagsboksen og ropte etter Shampo… Etter hvert la virvaret seg, og kampen kunne fortsette. Helt til Snorre Hallem scoret målet som ga kvelden en lykkelig utgang. For alle parter. Ingen hadde hatt særlig god følelse av VIF-seier. Ikke engang Vålerenga selv. Eller måldommeren bak målet der Kaunis scorte…

All statistikk fra Oilers’ sluttspill 2010 finner du på våre statistikksider.