Takk for oss
Spillere kommer og går. Slik er toppidretten. Så blir det vemodig når karer fra lagets grunnstamme finner nye veier i karrieren. Ikke mindre er det fint å takke av med et drøs, og ønske dem lykke til videre.
Nicolai Bryhnisveen og Patrick Ulriksen har mange fellestrekk. Omtrent samme alder. Begge spiller back. Begge er fra Oslo. Begge har erfaring fra en rekke klubber. Og sist men ikke minst, begge slår fast at årene i Oilers har vært en flott del av livet.
– Utvilsomt. Jeg savner ikke Oslo. Jeg er kommet til Stavanger å bli, slår Vålerenga-gutten Nicolai fast i møte med oilers.no.
Nico blir nærmest som en globetrotter å regne, med hockeyerfaring fra Sverige, Finland, Tsjekkia, Danmark og Storbritania, foruten fire eliteklubber i hjemlig liga. Nå venter en spennende stilling som sportslig administrativ leder i Stavanger Hockey.
– Jeg gleder meg. Ruben (Smith, daglig leder, red. anm.) og jeg har hatt en god dialog. Å kunne fortsette med arbeid innenfor hockey etter endt aktiv karriere synes jeg er et privilegium. Jeg har alltid vært fascinert av utvikling og prosesser i forbindelse med sporten. Nå får jeg sjansen til å bidra utenfra og inn, og være en tilrettelegger for trenere og spillere i byens breddesatsing, sier Nicolai.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Patrick Ulriksen vokste opp på Trosterud, skrått over E6 fra Bobla, som Furusets forrige arena gjerne ble kalt. Nå ligger IKEA på tomta og FIF har flyttet noen stenkast lenger nord til Furuset Forum like ved bydelssenteret. Patrick valgte også å flytte på seg, allerede i ung alder. Turen gikk til svenske Dalarna og hockeygymnas i idylliske Mora.
– Tilbudet innen kombinasjonen hockey og videregående skole har blitt langt bedre i Norge siden den gang. Se bare på det som skjer her i Stavanger. Like fullt tror jeg mange kan ha nytte av å komme seg ut og få nye impulser. Det funket i alle fall for meg. Årene i Mora er av de fineste i mitt liv så langt. Virkelig en tid for å finne ut hvem jeg var, sier Patrick.
Tilbake i Norge har det blitt spill for Comet, Frisk Asker, Lørenskog, Lillehammer og Oilers. Nå går turen Varner Arena og klubben han spilte for fra 2012 til 2016.
– Kona mi Stine er fra Asker, og jeg har fått tilrettelagt for en sivil jobb i Energima. Det er jo en tid for alt, sier Patrick, som gleder seg til å være med å bygge noe i nye omgivelser, ikke minst bidra på den sosiale biten.
Muligheten for samfunnsengasjement sporten åpner for tiltaler både ham og Nico. Blant annet har de begge vært aktive i Oilers’ holdningsprosjekt «Behold korken på».
– Oilers er så mye mer enn et hockeylag. Det kan vi virkelig slå oss på brystet og si, uansett resultater på isen. Da jeg kom til klubben i 2018 tok Pål (Higson, red.anm.) meg med en runde rundt i arenaen og fortalte om viktigheten av klubbens verdier. Det gjorde inntrykk, sier Patrick.
Nicolai henger seg på.
– Det blir som en institusjon, en kultur, hvor det å bidra sitter i ryggmargen. Gutta i kapteinsgruppa og de rutinerte på laget viser vei, sier Nico.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Så flyr jo tiden i godt selskap. For Nicolai og Patrick er det nå tilbakeblikk på fine år i Oilers som gjelder. Rart og riktig på samme tid, som de to beskriver det. Selve avslutningen plager dem imidlertid litt, selv om den verste skuffelsen etter semifinaletapet mot Vålerenga har lagt seg.
– Vi hadde for bra lag til ikke å spille finale denne sesongen, slår Patrick fast. Så ble det ikke slik. Det må vi spillere ta ansvar for. Klubben og ikke minst minst publikum fortjente bedre. Så synes jeg litt ekstra synd på Bryhn faktisk, sier han og kikker bort på lagkameraten.
– Utvilsomt en av de de største nedturene jeg har vært med på, sier Nicolai og nikker.
Ikke så vanskelig å forstå. Ettersom han var på utlån til danske SønderjyskE forrige sesong, var drømmen om ny finale med Oilers ekstra stort. Ikke minst siden et oppgjør mot Storhamar om Byttå også ville blitt et møte med broder Marcus på motsatt side av isparketten. Men slik er sporten. Noen ganger blir det med drømmen. Som da Covid satte satte en stopper for NM-sluttspillet i 2020.
– Det var spesielt. Jeg var ny i Oilers den gang, og kjente at jeg endelig hadde kommet til en klubb som skulle vinne. Vi var råbra i serien, og jeg er sikker på vi hadde herjet oss til kongepokal den våren. Så stengte verden ned, og det ble avstand og permitteringer i stedet. Helt uvirkelig, minnes Nico.
Artikkelen fortsetter under bildet.
For Patrick var det avlyste NM-sluttspillet i 2020 andre forsøk på Byttå. I debutsesongen endte det med semifinaletap mot Storhamar. Han tilstår at det var en tid for ettertanke.
– Jeg var ikke noen ungdom den gang heller, og man grubler kanskje litt. Prestasjonsjaget har en pris, sier han åpent.
Det skulle imidlertid snu for #3. Verden åpnet opp igjen, hockeyen rullet og dobbeltgull ventet to sesonger på rad. Patrick har spilt sin kanskje beste beste hockey de siste årene. Flere faktorer spiller selvsagt inn. Den viktigste er imidlertid et navn. Emma.
– Uten tvil. Å bli pappa til Emma fikk meg ut av bobla og ga meg et større perspektiv på livet. Sannsynligvis har det gjort meg til en bedre hockeyspiller også, avslutter Patrick, som de neste sesongene skal gi jernet for gamleklubben Frisk Asker. Heldige er de.
Vi er imidlertid takknemlige som har fått har kjernekarer som Nicolai og Patrick i laget disse årene. Vi takker begge for turen og ønsker lykke til videre.
Du finner statistikk og oversikt over Nicolai Bryhnisveens 153 kamper for Oilers på #oilersstats.
Patrick Ulriksen står bokført med totalt 299 kamper i oilersdrakt. Du finner tall og fakta på denne linken.