Han har bestemt seg. Inneværende sesong blir den siste. Dermed er karrieren over for en av stavangerhockeyens fremste profiler gjennom tidene. Hovedpersonen selv er fornøyd med alt han kan se tilbake på. 

– For meg er det viktig. Å være fornøyd med det jeg legger bak meg. Jeg føler jeg kan det, forteller Ruben Smith til oilers.no.

Og det har han god grunn til. Seks norgesmesterskap. fire seriegull. Continental Cup mester. Flagget i brystet i flere VM og ikke minst æren av å representere Norge under OL i Vancouver. For å nevne noen høydepunkter. De færreste får oppleve så mye på idrettsbanen. Likevel synes han beslutningen var tøff å lande.

– Det var tungt å fortelle det til gutta. Man får en sterk tilhørighet til lag når man driver på denne måten. Det sitter karer i garderoben jeg har levd tett på i seks år. Vi har delt medgang og motgang dag etter dag. Sammen har vi skapt en helhet, et sterkt miljø og ikke minst en kultur for å vinne. Det er ikke enkelt å forlate, sier Ruben.

Oilers’ #30 er derimot trygg på at valget er det rette.

– Kroppen sier rett og slett stopp. Jeg har i flere år slitt med en belastningsskade i en hofte og utviklingen peker ikke den rette veien. I det siste har jeg slitt med andre skader også. Det er ikke som en knekt fot. Jeg kan spille og forsåvidt prestere bra. Motivasjonen faller derimot all den tid jeg ikke ser muligheten til å utvikle meg videre som keeper. Jeg blir rett og slett ikke skikkelig bra igjen, sier sisteskansen som nærmer seg 250 kamper for klubben.

Så kan han da også se tilbake på en fantatstisk karriere. Han synes det er vanskelig å peke ut det største øyenlikket, men nevner kjapt flere som henger høyt.

Om vi ser stort på det er selvsagt OL i Vancouver et høydepunkt. Jeg spilte ingen kamper under turneringen, men bare det å representere Norge og marsjere inn på åpningssermonien var en fantatstisk opplevelse, forteller hundvåggutten, som som også har representert Norge i totalt fem VM-turneringer.

På klubbnivå har han vunnet det meste.

Det første NM-gullet har naturlig nok en stor plass. Det kom med Storhamar i 2008 og jeg ble kåret til lagets «most valuable player» (MVP) i finalen. Så kjente jeg litt ekstra på forrige vår. Jeg slet med skader i deler av sesongen, men da vi endelig sikret pokalen mot Lørneskog fikk jeg MVP-trofeet for andre gang. Så er det selvsagt umulig å ikke nevne seieren i Continental Cup i Rouen. Det minnet blir stående som et av de størte så lenge jeg lever, avslutter Ruben Smithtil oilers.no.