Sesongen 2011/2012 ble av den spesielle sorten i Stavanger Oilers. To år etter klubbens første kongepokal var det duket for The Double, og laget innledet et titteldynasti som kun Vålerengas dominans på 60-tallet kan måle seg med i norsk hockey. Det henger selvsagt sammen med prestasjonene på isen, men også et historisk spadestikk skulle bli avgjørende for veien videre.

Byggingen av DNB Arena startet nemlig våren 2011. Realiseringen av vår egen storstue fikk ikke bare betydning for utviklingen av merkevaren Oilers og hockey i Stavanger forøvrig, den brøt også barrierer for sporten nasjonalt.

På isen var det flyt fra første dropp for Thoresens menn. Det endte med et rekordlig seriegull etter poengrekord i ligaen og til slutt ny kongepokal. Tankforwarden Ryan McMurchy gjorde stort sett som han ville før han skiftet valuta til sveitserfranc, mens den spillende backen Tim Kunes viste at Robbie Bina kunne erstattes i Stavanger. For å nevne et par av importene i laget.

Men det handlet såvisst om Stavanger også. Klubbens fremste lokale profil Mathias Trettenes fikk sitt gjennombrudd denne sesongen, mens Tore Vikingstad kom hjem etter en lang internasjonal karriere. Legg til Ruben Smith bakerst, som leverte strålende i sin første hele elitesesong i hjembyen.

Etablerte klubbspillere som Lars-Peder Nagel, CDA og Kaptein Kaunis satte også solide avtrykk, for å nevne noen. Til slutt stopper vi imidlertid opp med Martin Strandfeldt som kanskje spilte sin beste av åtte sesonger i klubben. Ikke minst sluttspillet luktet svidd, med 30 poeng på 14 kamper. Nettopp Martin er sammen med Kjetil og Kjetil når supersesongen skal oppsummeres i serien 20 år med Oilers.

God påske alle sammen!