Ettmålstap – igjen
Oilers tapte 2-3 mot Lørenskog etter sudden i kveld. Dette var sjette kampen på rad hvor Oilers er involvert i etmålstap – eller seier. Altfor mange av Oilers kamper i år har vært jevne bataljer men hvor det ender opp med ettmålstap. De forventede matchvinnerne er sendt på dør og selv om spillet viser bedring så blir det vanskelig å avgjøre kamper når det tetter seg til på slutten. I kveldens kamp ledet hjemmelaget 2-1 til det gjenstod vel syv minutter, og til tross for sjanser nok er det gjestene som scorer og sikrer poeng, som de så dobler kort tid ut i sudden death.
Første periode var mye frem og tilbake. Mye vilje og tidvis gjenvunnet selvtillit hos begge lag men det manglet også en del på at dette var noe mer enn akkurat det det var, nemlig en bunnkamp. Lørenskog har fått tilbake en del skadede spillere men det tar tid å spille sammen et lag. På hjemmelaget ser man også fremgang spillemessig det begynner å sette seg litt sånn man kan forvente av et lag som trener sammen hver dag.
Lørenskog har tidvis spilt bra i år, men finner plutselig på en del rare ting. Og det er litt sånn som skjer når Oilers tar ledelsen. Lørenskog er overmodige offensivt idet Oilers bryter i egen sone. Når Humphries slipper pucken videre til Hoff akkurat når han skal, så har plutselig unge Hoff en halv bane å tenke på før han skal skyte. Med to motstandere halsende etter seg er det sjelden bra å tenke så mye, men Hoff har bestemt seg og skyter pucken hardt tilside for Idoff i gjesteburet og 1-0 til Oilers. Ingenting å si på det. Utskjelte Kokkala får assisten fra Humphries og hvis den blir stående så har han fått sitt første poeng i Oilersdrakten. Forrige kamp mot Frisk hadde Kokkala poeng i noen få minutter til det ble rettet til at Mostue scorte.
Målet ser ut til å tenne hjemmelaget og de fortsetter sitt press. Minuttet etter ledermålet er gjestenes Marthinsen uheldig og vipper kølla opp i ansiktet på Lorentzen. Det blir 2 minutter for høy kølle og overtall til hjemmelaget. Hjemmelaget bor hele overtallsperioden i gjestenes sone og får til flere farligheter. Det farligste blir når Soares legger over til Humphries som igjen finner Søberg på fram på motsatt, men keeper Idoff er med og det blir ikke mål. Hjemmelaget benytter anledningen til å gå i fra i skuddstatistikken og er i fint driv når William Strøm må ta en tominutter for en krysstakling etter vel 13 minutters spill.
Bortelagets overtall skremmer ingen og så fort Oilers er fulltallige fortsetter presset. Men så, med drøyt tre minutter igjen å spille tar rødkledde Johansen med seg pucken inn i Oilers` sone. Han slipper pucken videre til gullhjelminnehaver Hamil. Så viser Hamil hvorfor han har denne hjelmen. En liten finte på Peter Lorentzen så er han borte, og med litt trafikk foran mål får Hamil god tid til å sikte på krysset, og 1-1. Ikke direkte ufortjent men målet kom ikke etter langvarig press fra bortelaget. Gjestene får blod på tann og blir mer aggresive fremover. Nr 14 Hagel skal vise seg å være en ivrig type og har et ord med i laget i det meste som dommerne foretar seg. Gjestene vinner skuddene med 11-15 og føler nok de overtok på slutten av perioden.
Midtperioden ble ikke en periode noen kommer til å huske veldig lenge. Uvanlig mye «nesten» fra begge lag. Det er helst i fryseboksen det skjer i denne perioden. Først ryker Talge ut på en relativt unødvendig slashing på gjestenes keeper bak hans mål. Oilers har god kontroll også i dette overtallet. Strøm blir slått i hodet av en motstander som skal slå pucken på tennis, uten at dommerne reagerer. Spillemessig litt bedre av bortelaget dette powerplayet men ennå mye å gå på.
Midtveis i kampen blir det mer action. Spencer Humphries brekker kølla i en involvering og mens materialforvalter finner ny kølle som han gir til Spencer, har allerede Strøm entret isen, slik at når Humphries mottar ny kølle er Oilers seks utespillere på isen, og dermed utvisning på Humphries. Altså nok et overtall til bortelaget men det skulle ikke bli langvarig. Heldigvis er det ikke fordi bortelaget scorer, men fordi de selv pådrar seg en utvisning. Først spiller de drøye minuttet i overtall uten at de i hele tatt etablerer seg i Oilers sone. Så kjører Oilers når sjansen byr seg i undertall. Det ender med at gjestenes Sebastian Johansen må ta Gedig på blå i det som kunne blitt en «to mot en» når Soares også er med til side for Gedig. Da er man like langt og det blir spill fire mot fire.
At man er like mange på isen nå er vanskelig å se. Oilers spiller «powerplay» og lar pucken gå fra mann til mann. En av Lørenskogs spillere har mistet køllen og da blir det lett som dette. Oilers presser på og til slutt er det Mats Trygg som må trippe Soares bak mål, slik at Lørenskog dermed får enda en utvisning.
Oilers kjører showet nå og med først en mann mer og når Humphries kommer utpå, to mann mer enn gjestene skal det bli mål. Gedig har forstått det. Han skyter flere ganger men pucken vil ikke inn. Heroisk innsats fra de tre rødkledde gir resultater i form av at hjemmelaget ikke makter å score. De får også den hjelpen de trenger fra dommerne når en av trioen utpå blir truffet av et knallhardt slagskudd, og knapt kan gå etterpå. Det som for hjemmelaget oppleves som en mann mindre å bry seg med, ender med at dommerne finner det for godt å blåse «offside i målgården», den særnorske regelen man tar frem i gitte situasjoner. Gjestene får inspirasjon av dette og blir oppildnet av sine tilreisende supportere.
Perioden ser ut til å ebbe ut uten flere hendelser men Markus Søberg har en personlig fight med gjestenes Grønstad der de slår litt på hverandre i skjul inntil Søberg gir Grønstad en dytt han ikke klarer å stå oppreist på. Dommeren ser fallet og hever armen. Rutinert av Grønstad og urutinert av Søberg som får to minutter for interference.
Oilers holder unna til pause og med 15-10 i skudd i denne perioden er det så jevnt som det bare kan få blitt foran tredjeperiode.
Tredjeperiode starter med at gjestene ikke klarer å utnytte sitt overtall i hele tatt. Etter to minutter skjer det man ikke vil se på isen. Vaakanainen smeller til mot hodet til Soares, som blir liggende. Så langt i årets sesong har slike ting gitt alt fra ingenting til 3 kamper på tribunen. Sånn sett er kveldens dommere ganske gode når de klarer å dømme dette til 2+10min for takling mot hode/nakke.
Hva så med hjemmelagets overttallspill nå ? Etter å ha vist hvordan man ikke skal gjøre det bl.a. i fem mot tre i midtperioden er det dags for å vise seg frem fra en annen side. Og det skjer fort! Kokkala vinner droppen ut til Hoff. Han spiller videre til Gedig som slipper pucken til Salsten på blå. Salsten avanserer noen meter og skyter uventet(?), i mål!
Keeper virker å tro at pucken skal komme inn foran mål for han er i ferd med å sideforskyve seg, og dermed lage åpningen Salsten trenger. Både Forsberg og Kokkala skygger litt unna så Salsten skal få skyte og dermed åpner opp så keeper kan få se, men pucken går inn og det må kunne kalles en blemme av den ellers så gode Lørenskog-målvakten.
Oilers gjør det ikke lettere for seg selv når Gedig tar en tripping vel fire minutter ut i perioden. Bortelaget er farlige men Holm er med og det blir ingen pucker å plukke ut av mål. Fra nå av spilles det med lav risiko, hjemmelaget tar ingen store sjanser og bortelaget som MÅ ta noen sjanser venter på at hjemmelaget skal gjøre feil.
Og som så mange ganger før i år, så får motstander den sjansen de trenger. Idet vi nærmer oss 14 spilte minutter tar Trukhno med seg pucken inn i Oilers sone, han spiller den fint videre til Hamil som nærmest i en bevegelse snur seg og har med sine øyne i nakken sett at Mats Trygg er med på motsatt. Trygg som ikke har scort for mange mål fra andre steder enn blålinjen får pucken og det virker som han ikke har gjort annet enn å score, når han elegant setter pucken opp i nettaket, til venstre for Holm. 2-2!
Hva nå? Dette virker så altfor kjent. Men heldigvis står Oilers opp, og det samme gjør publikum. Vi gir ikke opp og når Hagel må ta en slashing vel fem minutter før slutt, aner vi at muligheten kan by seg. I samme hendelse blir Kokkala skjøvet inn i keeper Idoff som tenner på alle plugger, men dommerne ser ingenting ulovlig.
Hjemmelagets siste overtall er ikke helt topp. At man skal sette Henrik Solberg opp på skudd, som ikke har scoret på snart to sesonger kan virke litt rart men før eller siden kommet nok målet. En som virkelig har skudd men som aldri bruker det er Mostue. Merkelig hvorfor han ikke skyter oftere. Det blir noen halvsjanser i overtallet, Kokkala får skutt, Hoff er et dårlig mottak fra å få en god sjanse før Gedig får sjansen fra få meter. Men pucken vil ikke inn. Det vil den heller ikke rett etter gjestene er fulltallige og Hoff får pucken alene foran mål. Han velger kraft foran presisjon og skuddet går i keeper. Oilers kjører på nå for å få en avgjørende scoring og er nok en gang farlig frampå når Soares legger fint til Søberg, men han bestemmer seg aldri helt for hva han vil og ender hvertfall ikke opp med å skyte så pucken går ut i rundvant
Så skjer det som slukker hjemmelagets håp. Mostue hekter Grønstad på veg fram og må ut i 2 minutter. Det betyr at det som for få minutter siden var tre poeng nå handler om å redde ett poeng. Bortelaget og deres supportere ser nå muligheten til å ta med seg alle tre poengene og kjører på. Oilers får klarert i første omgang men gjestene etablerer seg raskt i Oilers sone. De bruker god tid og spiller fra spiller til spiller men det blir også noen skudd på mål og Henrik Holm må i aksjon. Spesielt på skuddet ca tre sekunder før slutt gjør han en viktig redning. Dermed blir det 2-2 og sudden death.
Med Mostue utvist blir det da fire mot tre i favør bortelaget hva spillere angår. Kokkala, Lorentzen og Solberg er hjemmelagets spillere og Kokkala vinner droppen rett til Solberg. Henrik tar pucken med seg fra egen sone og det virker ikke som de rødkledde tar han helt på alvor ettersom han fosser fremover. Til slutt har han forsert det som er å forsere og skjærer inn foran keeper, men dessverre glipper pucken av køllebladet og forsøket mislykkes. Oilers legger så bare pucken inn i gjestenes sone og venter på motangrepet. Og det kommer, raskt og brutalt. Trukhno tar pucken med seg inn i sonen, bak mål slipper han den til Friedmann som skal til å spille den videre men presset er svakt så han avventer, og når ingen kommer mot han smeller han til. Pucken går knallhardt opp i nettaket bak Holm og 2-3 er et faktum.
Stor jubel blant de rødkledde og ikke minst for de uvanlig mange tilreisende supporterne som nå plutselig fikk en mye bedre hjemreise. Evigunge Mats Trygg kåres til gjestenes beste og det er ingenting å si på det.
For hjemmelaget ble det «enda en gang», ettmålstap i en kamp vi lett kunne vunnet. Innsatsen er tilstede men matchvinneregenskapene mangler. Garantistene for mål finnes ikke (enda?) og da blir det som nå.
Spillemessig ser vi hvertfall at det er et spill. Både i fem mot fem og i powerplay så er det formasjoner, og spillerne virker å blir mer trygge på hverandre. De horrible involveringene vi såg tidligere i sesongen er nesten borte. Lagkameratene har begynt å skjønne at Gedig går framover med pucken i 9 av 10 tilfeller når han kan. Ungguttene viser nok engang at de ikke har noen som helst respekt for sin motstander og får verdifull matching.
Tekst: Anders Vegstein
Alle bilder: Lars Kristian Aalgaard